En gang kom Norges (eller var det Islands) sterkeste mann til Tjøme kino. Nesten alle mannfolka på Tjøme og Hvasser måtte bare se Ursus. Bror min og jeg fikk tigget oss til å bli med. Husker da han kom inn på senen, bare ikledd en liten trang drakt laget av leopardskinn. Han løftet vekter, brakk tykke stokker, og gjorde mange imponerende kunststykker. Så var det tilskuernes tur. Jeg husker han brølte ut i salen om det var noen som torde å duellere med ham. Ingen svarte. «Pysete tjømlinger og hvasserlendinger», ropte han.
I salen satt en kraftig steinbryter fra Hvasser. Han var vel det vi vil kalle litt enfoldig, svært sein i bevegelsene, men råsterk. Ingen klarte å slå denne karen i håndbak, og hvis han fikk armene rundt motstanderen i en slåsskamp forsvant lufta ut av lungene til motstanderen veldig raskt. Noen hvasserlendinger ropte på steinbryteren. Etter hvert ropte alle navnet hans. Ursus forlangte å få han opp på senen. Til slutt ga hvasserlendingen etter, tok av seg jakka, og entret senen. Ursus dyttet litt på han, som veltet rundt på scenen. Steinhoggeren fikk aldri skikkelig tak på Ursus som hoppet elegant unna de sterke klypene hans.
Etter hvert ble det konkurrert i både vektløfting og andre ting. Ursus vant alt helt til publikum ropte: «HÅNDBAKK, HÅNDBAKK, HÅNDBAKK». Dette vant steinhoggeren, og jubelen sto i taket.
Deretter slengte Ursus en masse gloser om feige hvasserlendinger og tjømlinger. Denne kvelden husker jeg fortsatt godt. Det var noe virkelig stort for en hvassergutt.
Senere det året husker jeg et bilde fra Tønsbergs Blad. Det var av den samme Ursus, liggende på et gulv. Over han sto en sværing, SAMSON, verdens sterkeste mann. Ursus hadde møtt sin overmann.
Fortalt av Frank Andersen i 2015.