Webansvarlig :
K. Sundsåsen
Kontaktperson:
Bente Heilo
leder@hvasserhistorie.no
mob.  938 15 047





Rettighetene tilhører
Hvasser og Brøtsø
Historieforening
- stiftet 20. oktober 1995 -
   Hvasser og Brøtsø
HISTORIEFORENING


Kulturvandring / Rusletur Hvasser Syd

Lørdag 24.september arrangerte Hvasser og Brøtsø Historieforening påny en av sine mest populære rusleturer med guider og historiefortelling; Hvasser syd fra Krukeholmen til Tjønneberget. Ca 45 personer var møtt opp, og turen gikk i godt, varmt høstvær. Turløypa gikk langs gamle veier og stier, via Fynsletta, Fagerbakke, Storemyr, Kruke og Pirane med avslutning på Tjønneberget som vist på kartet til venstre.
Ved hvert av de markerte punktene var det en stopp med historiefortelling.
1.    På Krukeodden
2.    Ved begynnelsen av Fynsletta
3.    På Fyn
4.    Ved Fagerbakke
5.    Ved grarvrøys (fornminne)
6.    Ved labyrint/steinstreng (fornminne)
7.    Pirane
8.    Tjønneberget
Guider på turen var Einar Erlingsen og Thor Pedersen.
De er begge født og oppvokst på Hvasser og kjenner øyas historie meget godt. De er engasjerte lokalhistorikere og står bak en rekke av historielagets publikasjoner, men de er også gode fortellere og bidrar i sterk grad til at disse turene er så populære.
I år startet turen på Krukeholmen. Her ligger noen godt bevarte, gamle hus som i sin tid var boliger for loser og losgutter, og både Einar og Thor har sine aner i disse husene.



Ved dette stoppestedet er det svært god utsikt til bebyggelsen på Sandø og særlig det store, røde huset var det mange som undret seg over. Og Thor fortalte - kort gjengitt her; Det sto opprinnelig en låve her, men den brant og den daværende eieren, Eivind Eckbo, ønsket så å bygge et nytt hus på tomta hvor hans gjester kunne overnatte. Han engasjerte arkitekt Arnstein Arneberg til å tegne et nytt hus. Eckbo fant under byggingen ut at utsikten fra de øvre deler av bygget var så fin at han like godt økte høyden på huset med en etasje uten arkitektens medvirkning. Det ble en ruvende bygning og arkitekten gremmet seg.

Ved stopp nr.3 på Fyn ligger flere gamle loshus, bl.a. det huset hvor los Lars Jacobsen bodde på slutten av 1800-tallet. Dette huset ble det første på Hvasser som ble kjøpt av sommer-gjester og gjort om til fritidsbolig. Dette skjedde så tidlig som i 1902 da huset ble overtatt av familien Motzfeldt.
Det ligger vakkert til og ser i dag godt vedlikeholdt ut. Og selv om det kunne vært hyggelig med fastboende i huset, må man innrømme at huset er pietetsfullt tatt vare på av de nåværende eierne.
Med dagens krav til boliger er det ikke usannsynlig at mange av disse fine gamle husene hadde blitt bygget om til det ugjenkjennelige.



Etter Fyn fortsatte vi langs veien ned til sletta "Fagerbakke" og stopp nr. 4.
På og i nærheten av denne sletta hadde ungdommen sine møteplasser og aktiviteter - både under og etter krigen. Her hadde de lovlige og ulovlige 17.mai-feiringer, og her kappkjørte de på veiene med all slags "trimma" kjøretøyer.
Frank Andersen fortalte om forargede naboer og en lensmann som hadde store vansker med å få tak på "synderne".
Sletta har vært i ferd med å gro til slik at den floraen som en gang var her er i ferd med å forsvinne.
Reidar Lange fortalte at det nå var satt i gang et arbeid med kultivering som de håper skal bringe den gamle floraen tilbake.
Så gikk turen videre langs veien sydover.

Det okergule huset nærmest sjøen er det eldste. Her vokste den kjente losen Severin Evensen opp - han som senere ble kjent som "kongelosen".
I 1878 bygde han det hvite huset til venstre hvor han siden bodde med sin kone Louise.
Det gule ble solgt til Agnes Mowinckel etter at Severins far døde i 1917 og ble deretter sommerbolig.
De to naboene, Severin Evensen og Agnes Mowinckel, var fargerike personligheter som det fortelles mange historier om. Særlig Severin var slagferdig, og Einar delte flere av disse historiene med oss. I historieforeningens bok "Los ved Færder" kan du lese mer om Severin.

Ved stopp nr.2 fikk vi et innblikk i hvordan landheving og oppsanding har endret terrenget på de relativt få årene som har gått siden våre guider var barn. Strandkanten gikk den gangen omtrent der hvor grassletta nå går over i siv.
Ved fjellrabben som så vidt er synlig til venstre i bildet kunne man vasse forbi på sjøsiden hvis det ikke var lavvann.