Webansvarlig :
K. Sundsåsen
Kontaktperson:
Bente Heilo
leder@hvasserhistorie.no
mob.  938 15 047





Rettighetene tilhører
Hvasser og Brøtsø
Historieforening
- stiftet 20. oktober 1995 -
   Hvasser og Brøtsø
HISTORIEFORENING

Referat fra Temamøte den 13.mars 2017

Brøtsø, mer enn en veistrekning mellom to broer

Mandag den 13.mars arrangerte Hvasser og Brøtsø Historieforening et åpent møte i Lokalet i Liaveien på Hvasser med temaet "Brøtsø, mer enn en veistrekning mellom to broer". Foredrags-holdere var Gerd Norma Berntsen og Olaf Kristiansen - begge med lang og nær tilknytning til Brøtsø.
Foredragene ble supplert av bilder fra historieforeningens- og foredragsholdernes egne arkiver - dyktig sammensatt og presentert av Kari Sundsåsen.

Temaet er det samme som filosof Tore Frost benyttet for Brøtsø i sin foredragsserie om øyene her ute, og Gerd Normas foredrag er en reprise av hennes foredrag på dette møtet. Det var relativt få som hørte dette foredraget første gang, og når vi nå fikk anledning til å supplere med Olafs velkjente og grundige gjennomgang av øyas historiske utvikling, valgte vi å kjøre det samme tema om igjen.

Fremmøtet med "stinn brakke" og nær 80 personer til stede viste at temaet interesserte og at det var riktig med en reprise.
Olaf startet sin gjennomgang med noen betraktninger om hvordan øye så ut for ca. 9000 år siden - like etter den siste store istiden og før landet hadde hevet seg opp til dagens nivå. Da var det bare de tre høyeste kollene som stakk over vannet som holmer. Men landet steg raskt og vi må regne med at det ganske tidlig kom mennesker hit som livnært seg av jakt og fiske og det de ellers kunne finne av mat på strender og i skogene som dekte øya. Interessant er det jo også å tenke seg at de godt kan ha brukt den kjente "Storebergkjerka" som boplass.

Ellers vet vi jo lite konkret om Brøtsø fra denne tiden bortsett fra at landet hevet seg betydelig og at øya etter hvert ble en sammenhengende øy slik vi kjenner den i dag.

Olaf tok oss derfor raskt opp til middelalderen og viet resten av sitt foredrag til tiden etter 1300-tallet hvor man finner de første kjente nedtegningene om øyas bosetninger. Opprinnelig besto øya av en stor gård, men ble etter hvert delt i fire tilnærmet like gårder - først ble Holme og Rød skilt ut, og deretter ble den søndre delen delt i to - Nordre Brøtsø og Søndre Brøtsø. Se kart neste side. Og slik holdt det seg i nesten 500 år. Eierskapet skiftet, men gårdstrukturen besto. Blant annet førte avlat til at kirker og klostre ble betydelige eier, og også Grevskapet Larvik ble en betydelig eier.

Etter hvert ble gårdene kjøpt opp av bosetterne. På 1800-tallet begynte en oppdeling ved arvinger som fikk fradelt egne bruk og ved salg av parseller. Den gamle firedelte hovedinndelingen består ennå som gårds nummer 25-28.

Øyboerne hentet sitt levebrød fra land og sjø - først som bønder og fiskere. Senere ble virksomheten på hav og sjø viktigere, og mange ble sjømenn, hvalfangere, loser og redningsmenn. Øya fikk også sine redere og skipsbyggere - spesielt i den tiden som seilskutene dominerte havene.
Mange skuter fikk sitt vedlikehold her, og noen steder lå de i opplag. Dette gjenspeiles i navn som "Skuteglova" eller "Kjølhalplassen".
Tjøme hadde til og med sitt eget hyrekontor på Holme.


Sjøveien har alltid vært viktig på Brøtsø og Hvasser. Spesielt før det ble bru over Røssesundet og man fikk bussforbindelser helt inn til Tønsberg. Rutebåten mellom Hvasser og Tønsberg la opprinnelig til ved Frednesbrygga, men i 1888 ble Vikerholmsbrygga utvidet slik at den kunne legge til her. Den siste rutebåten som traffikerte denne brygga var Husvik.
Før rutebåtenes tid, var en tur til Tønsberg en heldags tur. Noen ganger med hest og kjerre over Tjøme og Nøtterøy, og andre ganger med egen båt (vanligvis seil) sjøveien. Ikke å undres på at dette skjedde sjelden og var litt av en begivenhet.
Dette ble bare en smakebit av Olafs grundige og interessante historie fortelling.


Et av de mange solide fortøynings-festene som ennå eksisterer kan vi finne i Skuteglova på vestsiden av Nordre Brøtsø.
Foto: Olaf Kristiansen
Olaf beskrev flere av seilskutene på Brøtsø og viste bilder.
Et eksempel på dette er barken Island som ble solgt i 1888 og var den siste seilskuta på Brøtsø.
Losenes historie på Hvasser og Brøtsø er vel beskrevet, men også på redningsskøytene gjorde innbyggerne seg gjeldende. Under et bilde av RS Arne Fahlstrøm som var stasjonert i Ytre Oslofjord, og hvor Olafs far var mannskap.
Så ble det en pause med kaffe og kaker og ikke minst salg av lodder. Loddsalget gikk som vanlig godt slik at kvelden gikk med et overskudd på vel 2.400 kroner.

God stemning og ivrige loddselgere.
Etter kaffen var det Gerd Norma Berntsens foredrag.

Klikk deg videre for å lese om det.